Ikke bare fryd og gammen i Goa...

Dag 2 i Goa kl 07 våkner jeg og må på do... og omsider, der kom diareen! Jeg tenker som så at hvis "this is it", så er det jammen verdt det. Ellen og meg går for å spise frokost, og vi håper begge at uggenheten og kvalmen vi begge føler på, går vekk med litt mat i magen. Vi spiser svært lite til frokost... Når vi kommer hjem til rommet vårt får jeg noe så innmari vondt i magen, og løper fram og tilbake til do, og på et tidspunkt der hadde jeg så sinnsykt vondt i magen at jeg trodde jeg hadde blitt alvorlig syk. Heldigvis letter smerten etter at jeg har vrengt magen, og alt innholdet er kommet opp og ned i doskålen. Etter dette er jeg tappet for energi og krefter, men har en god følelse av tomhet og er smertefri. Så der ligger jeg da, matforgiftet i India pga kinesisk mat! Tenke seg til!!

For de som ikke visste det fra før, så er Ellen, min gode reisekompanjong, en sann engel!! Bedre reisefølge og omsorgsperson skal du lete lenge etter! Handlingens kvinne! Ellen gir meg streng beskjed om å holde sengen, mens hun går ut for å finne no antibiotika som kan ta knekken på bakteriene. Jeg tørr ikke gjøre noe annet enn å gjøre som hun sier :) Ellen kommer tilbake uten medisiner, da veien til nærmeste apotek er for lang (ps: antibiotika er reseptfritt i India), men vi gjør som lokalbefolkningen gjør: Drikker ren, nypresset limejuice, som virker antibakterielt og antiseptisk på magen. Hun har også med no rehydreringspulver som skal blandes ut med vann, anbefalt av WHO og UNICEF, så etter litt søvn og iherdig drikking av rehydreringsvæske, foring med toast, samt en kommando om en dusj, er jeg på beina igjen! Jeg er Ellen EVIG takknemmelig for denne gode pleien!! Takk Takk Takk!! Vi tar oss til og med noen drinker denne kvelden! :D

Dag nr 3 er jeg frisk og rask, så vi inntar stranden. Palolem er en eneste lang strandlinje med hoteller og cocohuts, samt en handlegate med mye gode varer. Et utrolig deilig og idyllisk sted. Selgerene er ikke FULLT så pushy her, kun taxisjåførene som spør om du skal ha taxi hver gang du går forbi dem, til og med når du går i motsatt retning av hovedveien - som da er eneste vei ut av Palolem. Indisk logikk er et morsomt fenomen!! Palolem er forresten et yndet sted for backpackere, og det florerer av engelske charterturister.
Solen er imidlertid veldig sterk i India, stakkars norske huden vår blir sinnsykt brent!! Burde brukt sterkere solkrem ja, tror jeg, eller i Ellens tilfelle, bruke solkrem i det hele tatt! Stakkars jente, så brent hun ble!! Solbrenthet tapper jo kroppen for energi, så festen vi hadde planlagt ble fort spolert. Vi begynte så fredig med litt vin og øl til den helgrillede kongefisken (innmari god fisk stekt i tandooriovn servert med grønnsaker og poteter - anbefales på det sterkeste!!), men kombinasjonen stekt hud, fisk og alkohol var ikke akkurat en god én. Ellen og Hanne tar kvelden kl 22. Ingen protesterer når lyset slukkes og planene om fest og hygge render ut i sanden. :)

Så med solbrent hud, blir dag 4, som også er avreise dag, tilbringt i skyggen på Cuba Beachbar. Føler lissom ikke jeg fikk full valuta ut av dagene i Goa! Dette skulle bli avslapningsdagene som skulle brukes på sol og bading og late dager med kald øl i hånden. Istedet fikk kroppen min gjennomgå på andre vis. Sukk. I tillegg har jeg blitt forkjølet og hoster en del.. Dobbelsukk! Jeg hadde store planer om å fortsette turen alene for å besøke en venninne i Arambol (nord i Goa), men jeg er for sliten til å deale mer med busser og reising! Jeg vil "hjem" til Bombay mens jeg venter på at flyet skal ta meg tilbake til Norge! Og sånn blir det.. Ellen og Hanne avslutter turen, og vender nesen mot Bombay.y