Leaving Pushkar, Entering Jaipur.

Siste kvelden i Pushkar fant vi en herlig herlig restaurant, som vi angret paa at vi ikke fant tidligere. Vi spiste pizza!! :D Den herlige plassen heter Rainbow, og man kan velge om man vil sitte paa puter eller om man foretrekker bord. Vi fortrakk seff puter :)Vi spiste frokost der dagen etterpaa og, blir stoppet av noen indiske turister som insisterte paa aa faa ta bilde av seg selv sammen med oss, foer vi atter satte vaare ben paa lokalbussen til Jaipur. Paa bussen moeter vi et belgisk backpacker par som ogsaa skal til Jaipur. Hyggelige folk.

Jeg glemte aa skrive i forrige brev at Ellen og meg fikk indiske navn av en gammel raring. Ellens navn er Chandrika, som betyr maanelys, og mitt er Laxmi, som betyr "goddess of wealth". Det som er ganske moro med navnet mitt, er at denne Laxmi sitter paa en lotusblomst.. og det gjoer jo jeg og (har en lotusblomst i tatoveringen min i korsryggen). Morsomt sammentreff. :)

Aa kjoere buss i India er en egen opplevelse... det humper faelt, menneskene er veldig nysgjerrige paa disse hvithudede menneskene, setene er i skinn saa man klistres til dem uansett stoff du har paa deg, solen steiker og vinden som du forventer skal kjoele deg ned, er bare like varm.. og vannet.. det blir kokvarmt foer du rekker aa drikke det opp.. Men man maa bare drikke det. Og busstasjonene ikke minst! Det skrikes og hoies og tutes, og det er mye stoey. Det finnes ikke skjermer med rutetider og avgangsplatform etc, bare mennesker som roper destinasjonssteder og peker paa bussen som gaar dit du vil, og saa er det bare aa haape at den fakstisk tar deg dit du vil. Men det er billig aa vaere turist i India, naar det koster deg 166 rupees for en 3 timers togtur (del paa 7).

Moete nr 2 med Jaipur var bedre enn foerste moete. Jeg er sikkert blitt mer vandt til staaket. I Jaipur foretok vi hurtig- sightseeing til Hawa Mahal og City Palace, og Hanne faar sitt foreste moete med Sikhene.. For noen soete mennesker! Fra naa av er vi glad i sikher! For aa droye litt tid i Jaipur (vi sov nemlig hos noen traineer som jobber gjennom samme firma som Ellen), gikk vi paa kino. Og jeg har ikke sett makan til overposhet kino!! I Lonely Planet ble den beskrevet som en kremkake, og det var ingen underdrivelse... Skikkelig Alice in Wonderland kino. Til littegranne skuffelse viste de en indisk forviklingskomedie, som inderene tydeligvis syns var hypermorsom, mens jeg som ikke kan hindi, ikke forsto en drit! Samma det! Ble lite bollywood preg paa den, desverre, med bare 1 dansescene og ingen synging i regn.

Ble forresten nesten-fridd til av en inder som ble fortryllet av oynene mine.. skulle ha spurt hvor mange kameler han kunne tilby ;)

Morgenen etter staar vi opp kl 4:30 for aa finne rickshaw ned til togstasjonen, hvorpaa ferden legges mot Agra. Merkelig aa kjoere gjennom stille Jaipur- gater, hvor folk sover der de har tingene sine eller der hvor de finner det for godt. De sover i salgsboden sin, paa sykkeldrosjen sin, rickshawen sin, paa fortauet dekket av et teppe... Fryktelig mye trist aa observere, og merkelig hvordan man blir vandt til aa se det og ikke tenke over det mer.. India er veldig annerledes enn Norge, det er sikkert...